Gravid over en god middag på Rema!

Som mange andre mennesker der ute har jeg en imponerende beholdning av diagnoser, eller «greier» som jeg liker å kalle det. Skulle tro jeg samlet på diagnoser 😳😂

Revmatiker, Scheuermann, eksem, IBS…. It goes on and on…

Ja,ja.. på tross av alle greiene mine lever jeg et normalt liv og føler meg egentlig helt frisk. Jeg er opptatt av å gjøre det beste ut av en hver situasjon og leve livet fullt ut, noen tilpasninger må selvfølgelig til for at hverdagen skal gå knirkefritt.

Den «greia» som oftest skaper problemer for meg er IBS. For dere som ikke vet hva IBS er kan jeg kort fortelle at det er irritabel tarmsyndrom som er avvik i tarmens funksjon. Min tarm tar ikke opp næringsstoffer og vitaminer like bra som en frisk tarm, i tillegg er den ikke er spesielt glad i noen type matvarer.

For å få en mest mulig optimal hverdag med IBS tar jeg B12 sprøyter hver tredje måned, er fysisk aktiv, tilfører riktige melkesyrebakterier til tarmen og spiser lavFODMAP. For meg har dette vært oppskriften på en noenlunde optimal hverdag med irritabel tarmsyndrom. Men noen ganger slår det feil ut, som forrige uke, da jeg var på jobb på Rema.

Jeg hadde jobbet hele dagen her på At Ease og skulle ha kveldvakt på Rema. Middag må jeg ha, tenkte jeg mens jeg gikk rundt i butikken før jobb! Men hva skal jeg spise? 🤔 Jeg endte opp med en liten boks ferdig Teriyaki gryte, leser innholdsfortegnelsen og registrerte at den ikke inneholder noe jeg ikke tåler.

På spiserommet varmer jeg opp gryta mens jeg lager en kopp kaffe, uvitende om hva som skal skje, koser jeg meg med middagen før vakta begynner.

Etter mat skifter jeg til Rema uniform og må stramme inn beltet litt ekstra siden arbeids-buksen er litt stor.

Mett etter god mat, blid og fornøyd går jeg til kassa, det er ikke så lenge jeg står før jeg kjenner at magen ikke er like enig som meg i at Teriyaki gryte var en god ide`…

Det buldrer, knurrer og bråker voldsomt nede i tarmsystemet, lurer på om kundene hører noe 🤭

Etter en stund merker jeg at beltet plutselig er litt stramt, jeg slipper opp et par hakk og puster letta ut. Men festen der nede tar liksom ikke slutt.. Etter nok en stund merker jeg at buksa er stram. Men herremin, buksa var jo stor for en time siden. Nå står jeg der da, i kassa med en bukse som har gått fra å være for stor til å bli for liten på en time. Fascinerende!

For alle som har klemt seg inn i en liten bukse vet hvor ubehagelig det er. Det blir omsider stille i kassa, jeg tar av meg beltet og knepper opp knappen… Deilig 😌

Så nå kan du jo tenke deg hvordan det så ut, kassadama står der med en bukse som har blitt to nummer for liten, beltet er av og knappen er oppe. For å skjule at busa er åpen drar jeg genseren godt over, ser ned på magen min og kan konstatere at det ser ut som jeg er syv måned på vei..

Sånn er livet med IBS, fort gjort å føle seg gravid etter en middag på Rema 😂. Jeg tar det med et smil, heldigvis skjer det ikke så ofte.

Selv om man tar forehåndsregler vil uhell skje, det må man bare venne seg til, det kalles livet. Så får man bare le litt av situasjonen, jeg lærte jo noe. Teriyaki gryte var ikke det beste valget, men en ting er sikkert. Jeg lever godt med IBS og med noen «tiltak» føler jeg meg helt frisk!

Ikke la «greiene» dine stoppe deg, lev livet, nyt dagen og fokuser på det du kan isteden for det du ikke kan. Med litt tilpassing og humor greier du det.

Ikke nøl med å ta kontakt hvis det er noe jeg kan hjelpe deg med, jeg ønsker oppriktig å inspirere og hjelpe andre å leve et bedre liv med sine «greier».

Vi lever jo bare en gang, alle mennesker har rett til å bli sett, hørt og trodd på!

Klem fra Linn ❤️

Slutt å mas!!!

Det har jeg selv tenkt også, når jeg ligger på sofaen og ikke har lyst til å trene.

Jeg har vondt, jeg er sliten, jeg orker ikke, kroppen min trenger hvile, jeg er syk. Dørstokk-mila har vi vel alle kjent på, utfordrende den der altså. Kjente faktisk på den selv i går, etter mange timer på jobb, dundrende hodepine og en sliten kropp fristet det lite å reise på trening. Men, jeg hadde en avtale med venner, trosset de negative tankene og reiste.

Når vi møttes på trening var det flere av oss som hadde hatt en konfrontasjon med dørstokk-mila. En hadde sovet dårlig på grunn av en vond skulder, en hadde stive muskler fra tidligere trening og jeg hadde dundrende hodepine og skikkelig «vondt i vija». Så av fem stykker var det altså tre av oss som egentlig ikke hadde lyst til å trene.

Treningsvenner er god motivasjon

Men hvorfor er det lettere for noen å trosse dørstokk-mila? Det er sånn at man må øve opp tankemønsteret. Min hjerne har øvd lenge og har erfart at selv om jeg er trøtt, sliten og har vondt så er det bra for kroppen min å være fysisk aktiv. Du må altså ha litt tålmodighet for å trosse de negative tankene før hjernen forstår at fysisk aktivitet er bra. Har du gjort det mange nok ganger blir dørstokk-mila plutselig lettere å overvinne.

Hvordan kan du gjøre det enklere for deg å bli mer fysisk aktiv? Finn deg gjerne en treningspartner, turvenn eller en du kan være fysisk aktiv med, da blir det mye lettere å gjennomføre.

En treningspartner alltid hyggelig.

Gjerne en person som er på omtrent samme nivå som deg selv, det kan være umotiverende å trene eller gå tur med en som er vandt til et høyere aktivitetsnivå enn deg selv. Følelsen av å henge etter eller hindrer den andre på en eller annen måte er ikke spesielt motiverende. Ved å være likestilt og på samme nivå vil gleden over å være fysisk aktiv sammen bli enda større.

Trening er ikke alltid riktig, noen ganger er fysisk aktivitet godt nok. Alle snakker om hvor lang de har løpt eller hvor tungt de har løftet. GLEM DET! Det er like imponerende å øke fra null til en kilometer som å øke fra 5 til 10 kilometer uavhengig om det er ved å gå, jogge eller løpe.

Motiver deg selv ved å finne de små progresjonene. I dag var det lettere å bøye seg ned for å knyte sko, jeg valgte trappa i stede for heisen, jeg klarte å gå en hel kilometer. Ikke mål deg med andre, gi deg selv ros for det du klarte i stede for å klage på det du ikke fikk til.

Så hvorfor maser jeg om fysisk aktivitet hele tiden? Jo det skal jeg fortelle deg. Jeg har selv utfordringer med kroppen og vet hvor tungt det kan være å komme i gang med trening etter lang tids sykdom. Etter kyssesyke i voksen alder fikk jeg fatigue, som kort fortalt er utmattelse du ikke kan hvile deg bedre av. Jeg gikk fra å være aktiv, trene, jobb og familie til å sove opp mot 20 timer i døgnet, det føltes som om hele kroppen var fylt med betong og øyelokkene veide hundre kilo hver. Jeg kjente ikke igjen meg selv, hvor hadde den energiske Linn blitt av?

Jeg leste og Googlet, «hvordan bli frisk av fatigue». Det eneste svaret jeg fikk var fysisk aktivitet, men hvordan skulle jeg klare å trene når jeg nesten ikke klarte å stå opp av sengen? Veien var lang, men vet du hva, jeg klarte det. Nå jobber jeg mer enn gjennomsnittet, trener og følger opp barn og hjem.

Når jeg greide det, ja da kan du klare det også..

Hvordan fikk jeg det til? Jo det skal jeg fortelle deg.

De dagene jeg klarte å stå opp, gikk jeg tur. Gå tur er en undervurdert aktivitet som beriker både kropp og sinn. I friluft får hjernen rom for å bearbeide, sinnet får ro og kroppen får fysisk aktivitet. Til å begynne med ble jeg dårlig av den minste anstrengelse og ble liggende med influensafølelse i kroppen i flere dager etterpå, det er her de fleste gir opp og tenker at dette ikke er bra for kroppen. Når «friske» mennesker trener får de energi, når syke mennesker trener blir de litt sykere en liten periode etterpå. Heldigvis for meg så har trening og fysisk aktivitet vært viktig for meg i mange år, hjernen min er godt trent og gir ikke opp. Plutselig en dag oppdaget jeg at jeg hadde gått fra å bli dårlig i en hel uke etter trening, til at jeg kun var syk i et par dager. Det var motiverende og jeg fortsatte å trene å være fysisk aktiv selv om jeg ble dårlig etterpå.

I dag kan jeg fortsatt kjenne på sykdomsfølelse etter trening hvis jeg har presset meg veldig hardt. Forskjellen nå er at jeg kun får influensafølelsen samme dag og blir ikke like utmattet som før. Nå er energinivået på max og jeg anser meg selv som helt frisk av fatigue.

Endelig, FRISK!

Tilbake til treningen med venninnene hvor tre av oss egentlig hadde lyst til å bli hjemme. Hva hadde skjedd med meg i løpet av treningsøkta? Jeg tok en vurdering i bilen på vei hjem og kunne konstatere at hodepine var borte og energien var tilbake. Når økta var ferdig var det fem glade og fornøyde damer og ingen av oss angret på avgjørelsen om å trosse dørstokk-mila.

Jeg ønsker ikke å virke belærende på noen som helst måte, jeg vil bare motivere andre til å gi seg selv et bedre liv og en lettere hverdag. Kanskje kan min reise motivere andre til starte et mer aktivt liv.

Det er tre viktige ting du skal ha fokus på i prosessen med å øke aktivitetsnivået.

-Tren eller vær fysisk med en venn som er på samme nivå som deg.

-Drikk vann og spis næringsrikt.

-Prioriter en god nattesøvn .

Annonse. Invester i god nattesøvn hos Bedre nætter

Vel, dette er grunnen til at jeg startet dette konseptet. Et genuint ønske om å hjelpe andre å få en så normal hverdag som mulig gjennom fysisk aktivitet, informasjon og produkter som hjelper.

Er det noe jeg kan hjelpe deg med, ikke nøl med å ta kontakt.

Klem fra Linn Grete ❤️